Hjem Nobels Fredssenter
HjemMediatekArbeid i klassenTidslinjeVeggenSi;DUtstillingen
Ytringsfrihet
Hvor går grensen for hvor mye et samfunn skal tåle av hatefulle, rasistiske, krenkende eller fordomsfulle ytringer?

En ytring er formidling av tanker, meninger eller informasjon. Vi ytrer oss gjennom tale, tekst, bilder, kunst, demonstrasjoner, kroppsspråk eller klær. Å kunne ytre seg fritt og kritisk er en menneskerett og en forutsetning for demokratiet. Vi ytrer oss alene eller sammen med andre. Samfunnets lover, etiske regler og våre egne sperrer for hva vi våger og ikke våger å si, setter grenser for ytringsfriheten.

Ytringsfriheten oppsto som ide i Europa gjennom Johann Gutenbergs utvikling av boktrykkerkunsten rundt år 1450. Trykkeriene gjorde bøker tilgjengelig på en helt ny måte, og revolusjonerte spredningen av kunnskap, ideer og meninger. Til da hadde staten og kirken hatt kontroll over det skrevne ord. Med bøkenes tilgjengelighet mistet de denne kontrollen.

Trykkefriheten var en av 1700-tallets dristigste ideer. Den ble innført i Danmark-Norge så tidlig som i 1770. Den kom inn i USAs uavhengighetserklæring i 1776 og i den amerikanske grunnloven i 1787. Den ble formulert i den franske revolusjonens menneskerettighetserklæring i 1789 og spredte seg så utover verden.  Den ble tatt inn i den norske Grunnloven i 1814. I tillegg ble den inkludert i FNs erklæringer og konvensjoner fra 1948 og 1966. Med tiden er ordet ”trykkefrihet” erstattet av begrepet ”ytringsfrihet”.

I artikkel 19 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, slås det fast at ”Enhver har rett til meningsfrihet uten inngrep. Enhver har rett til ytringsfrihet; denne rett omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til territoriale grenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg.”

Foto: Wikipedia
Foto: Wikipedia