Hjem Nobels Fredssenter
HjemMediatekArbeid i klassenTidslinjeVeggenSi;DUtstillingen
Hatmeldinger
Akseptabelt med hatefulle ytringer?

Hatefulle ytringer er sterkte negative utsagn om enkeltmennesker eller grupper, om deres tro, rase, hudfarge, seksuelle legning eller andre forhold. Når forfattere, forskere, politikere, journalister eller andre uttrykker hat mot personer eller grupper, vil mange mene at de krysser grensen for hva som er akseptabelt å si.

I Norge er det straffbart å komme med hatefulle ytringer, for eksempel mot menneskers tro, hudfarge eller seksuelle legning. Dette står i straffeloven paragraf 135a, ofte kalt ”rasismeparagrafen”.

Hvor går grensen for hatefulle ytringer? Kan ytringer med konkrete trusler om handlinger, vold eller maktbruk overfor enkeltmennesker eller grupper forsvares i ytringsfrihetens navn?

Når ytringer angriper de verdiene som holder et samfunn sammen, setter det samfunnet på prøve. Noen av ytringene bekjempes i debatter i mediene, andre ender i rettssalene. Mens noen blir dømt for rasisme på grunn av sine uttalelser, frikjennes andre.

 

Straffelovens §135a
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

 

 

Foto: David Turnley/ Corbis/ Scanpix
Foto: David Turnley/ Corbis/ Scanpix